Maps and Geographical Names as Tokens of National Interests
The Spitsbergen vs. Svalbard Case
DOI:
https://doi.org/10.7557/13.4994Keywords:
Svalbard, Spitsbergen, history, geography, mapping, place-namesAbstract
The treaty of 9 February 1920 granted Norway full sovereignty over the ‘Archipelago of Spitsbergen’, by which name this Arctic territory was known at the time. Assuming sovereignty five years later, Norway altered the official name to ‘Svalbard’. To what extent was the name-change a token of national interests or even blatant nationalism? This paper outlines the origin and usage of the place-names Spitsbergen and Svalbard in light of the area’s mapping and nomenclature and with an emphasis on national bias. It briefly discusses the different practices and principles of geographical naming. This paper proposes that the change in official nomenclature from Spitsbergen to Svalbard in 1924–1925, though partly due to justifiable practical considerations, was primarily a political act to construct national bonds with the newly won territory. Although perceived as part of a ‘Norwegianization’ process in the northern regions, the name-change itself was not intended to provoke foreign reactions, but rather to satisfy a domestic audience.
References
Arlov, Thor B. 1988. Svalbard 1596–1650 i historiografisk lys. Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr. 109. Oslo: Norsk Polarinstitutt.
Arlov, Thor B. 1995. “Svalbard ut av tåkeheimen – myter og fakta”, P2-Akademiet, vol. C, Oslo: Kulturredaksjonen P2 NRK.
Arlov, Thor B. 2003. Svalbards historie. 2nd edition, Trondheim: Tapir Akademisk.
Arlov, Thor B. 2011. Den rette mann. Historien om Sysselmannen på Svalbard. Trondheim: Tapir Akademisk.
Berg, Lawrence D. & Jani Vuolteenaho (eds). 2009. Critical Toponymies: The Contested Politics of Place Naming. Ashgate Publishing.
Berg, Roald. 1995. Norge på egen hånd 1905–1920. Norsk utenrikspolitikks historie, vol. 2. Oslo: Universitetsforlaget.
Berg, Roald. 2013. “From ‘Spitsbergen’ to ‘Svalbard’. Norwegianization in Norway and in the ’Norwegian Sea’, 1820–1925”. Acta Borealia 30 (2): 154–173. https://doi.org/10.1080/08003831.2013.843322
Conway, Martin. 1906. No Man’s Land. A history of Spitsbergen from its discovery in 1596 to the beginning of the scientific exploration of the country. Cambridge: Cambridge University Press.
Drivenes, Einar-Arne. 2004. “Ishavsimperialisme”. In: Norsk polarhistorie, vol. 2: 175–256. Oslo: Gyldendal.
Drivenes, Einar-Arne. 2012. “Svalbardforskning og svalbardpolitikk 1870–1925. Forskere som politiske aktører”. Nordlit 29: 47–57. https://doi.org/10.7557/13.2300
Fleming, Fergus. 1998. Barrow’s Boys. London: Granta Books.
Fleming, Fergus. 2001. Ninety Degrees North. The Quest for the North Pole. London: Granta Books.
Fure, Odd-Bjørn. 1996. Mellomkrigstid 1920–1940. Norsk utenrikspolitikks historie, vol. 3. Oslo: Universitetsforlaget.
Gerritsz, Hessel. 1613. Histoire de Pays nommé Spitsberghe. Amsterdam.
Hoel, Adolf. 1920. “Svalbard-Spitsbergen”. Aftenposten, nr. 80, 14 February.
Isachsen, Gunnar. 1912. “Om Opdagelsen af Svalbard”, Norges Geografiske Selskaps Aarbog, Kristiania.
Jackson, Gordon. 1978. The British Whaling Trade. London: A & C Black.
Johannesen, Leif Johnny. 1996. Den nasjonale selvhevdelsens vei. Svalbardsaken i norsk politikk 1920–25. MA thesis, University of Trondheim.
Keilhau, B. M. 1831. Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i Aarene 1827 og 1828. Christiania: Krohn.
Knutsen, Nils M. & Per Posti. 2002. La Recherche. En ekspedisjon mot nord. Tromsø: Angelica.
Liljequist, Gösta H. 1993. High Latitude: A History of Swedish Polar Travels and Research. Stockholm: Swedish Polar Research Secretariat in collaboration with Streiffert.
Lowenthal, David. 1998. The Heritage Crusade and the Spoils of History. Cambridge: Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511523809
Nansen, Fridtjof. 1911. Nord i taakeheimen. Kristiania: Dybwad.
Ræstad, Arnold. 1912. Norges høihetsret over Spitsbergen i ældre tid. Kristiania: Cammermeyer.
Sverdrup Lunden, Siri. 1980. “Grumant or Broun? Previous Russian names for Spitsbergen”. Scando-Slavica 26: 139–148. https://doi.org/10.1080/00806768008600779
Storm, Gustav (ed.). 1888. Islandske Annaler indtil 1578, Christiania: Det norske historiske Kildeskriftfond.
Storm, Gustav. 1890. “Ginnungagap i Mythologien og i Geografien”. Arkiv for Nordisk Filologi 6 (Ny Följd 2): 340–350.
The Place-names of Svalbard. 1942. Skrifter om Svalbard og Ishavet, no. 80. Oslo: Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
Ulfstein, Geir. 1995. The Svalbard Treaty. From Terra Nullius to Norwegian Sovereignty. Oslo: Universitetsforlaget.
Ulvang, Oddvar M. 2012. Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard. Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? MA thesis, University of Tromsø.
Veer, Gerrit de. 1598. Waerachtige beschryvinghe van drie seylaghien. Amsterdam.
Wieder, Frederik Caspar. 1919. The Dutch Discovery and Mapping of Spitsbergen. Amsterdam.
Wråkberg, Urban. 1999. Vetenskapens vikingatåg. Perspektiv på svensk polarforskning 1860–1930. Stockholm: Kungl. Vetenskapsakademien.
Zorgdrager, C. G. 1720. Bloyende Opkomst der Aloude en Hedendaagsche Groenlandsche Visschery. Amsterdam.
Downloads
Published
How to Cite
Issue
Section
License
Forfattere som publiserer i dette tidsskriftet aksepterer følgende vilkår:
- Forfattere beholder copyright og gir tidsskriftet retten til første publisering samtidig som verket lisensieres med en Creative Commons Attribution 4.0 International lisens som tillater andre å dele verket, forutsatt at verkets forfatter og første publisering i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere kan inngå separate, ikke-eksklusive avtaler om annen distribusjon av tidsskriftets publiserte utgave av verket (f.eks. egenarkivering i et vitenarkiv eller publisering i en bok), så lenge førstepubliseringen i tidsskriftet erkjennes.
- Forfattere tillates og oppmuntres til å gjøre verket tilgjengelig på nettet (f.eks. i et vitenarkiv eller på andre nettsider) før og under innlevering, da dette kan lede til nyttige menings- og kunnskapsutvekslinger og til tidligere og mer sitering av det publiserte verket. (Se The Effect of Open Access).
