Psykiske lidelser og plager ved vedvarende opioidbruk for langvarige ikke-kreftrelaterte smerter – en registerstudie

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    Kunnskap om psykiske lidelser blant pasienter med vedvarende opioidbruk for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er viktig, da psykiske lidelser og plager kan bidra til å forsterke eller vedlikeholde smerte og påvirke evnen til å håndtere egen sykdom. Vi har undersøkt forekomst av psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser, hos pasienter med vedvarende opioidbruk i 2019.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Personer ≥ 18 år med vedvarende opioidbruk og personer ≥ 18 år med minst én registrert psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten i 2019 ble inkludert. Data ble hentet fra nasjonale helseregistre. Pasienter som fikk opioider for langvarige smerter på blå resept ble sammenlignet med dem som fikk opioider utelukkende på hvit resept.

    Resultater

    Resultater

    Forekomsten av psykiske lidelser og plager var 34 % blant 14 403 personer som fikk opioidene forskrevet på blå resept, og 42 % blant 38 001 personer som fikk opioidene på hvit resept. Dette tilsvarer 2–3 ganger økt forekomst sammenlignet med den generelle befolkningen. Det var spesielt høyere forekomst av angstlidelser og rusmiddellidelser. Det var høyest forekomst av psykiske lidelser og plager i aldersgruppen 18–44 år (49–55 %).

    Fortolkning

    Fortolkning

    Blant pasienter med vedvarende opioidbruk var det en stor andel med psykiske lidelser og plager, som er kjente risikofaktorer for å utvikle problematisk opioidbruk og avhengighetssyndrom.

    Abstract

    Background

    Knowledge of mental disorders among patients with persistent opioid use for the treatment of chronic non-cancer pain is essential, as mental disorders and symptoms can exacerbate or perpetuate pain and impact on the ability of patients to manage their illness. We have studied the prevalence of mental disorders and symptoms, including substance use disorders, in patients with persistent opioid use in 2019.

    Material and method

    Persons ≥ 18 years with persistent opioid use and persons ≥ 18 years with at least one registered mental disorder in the specialist healthcare service in 2019 were included. Data were retrieved from national health registries in Norway. Patients who received opioids reimbursed for the treatment of chronic pain were compared with those who received opioids without reimbursement.

    Results

    The prevalence of mental disorders and symptoms was 34 % among 14 403 persons who received reimbursed opioids, and 42 % among 38 001 persons who received opioids without reimbursement. This is equivalent to a two to threefold increase in prevalence compared to the general population. There was a particularly higher prevalence of anxiety disorders and substance use disorders. The prevalence of mental disorders and symptoms was highest in the age group 18–44 years (49–55 %).

    Interpretation

    Among patients with persistent opioid use, a large proportion had mental disorders and symptoms, which are known risk factors for developing problematic opioid use and opioid use disorder.

    Main findings

    HOVEDFUNN

    Forekomst av diagnostiserte psykiske lidelser og plager blant pasienter med vedvarende opioidbehandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i 2019 var høyest i den yngste aldersgruppen (18–44 år) og blant dem som fikk opioider utelukkende på hvit resept.

    Pasienter med vedvarende opioidbruk hadde 2–3 ganger høyere forekomst av psykiske lidelser, inkludert rusmiddellidelser, diagnostisert i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med den generelle befolkningen.

    Rusmiddellidelser var hyppigst blant unge menn.

    Artikkel
    Innledning

    Bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er omstridt og har vært økende i de fleste høyinntektsland de siste 20 årene. Evidensgrunnlaget for behandlingseffekt over tid er svakt, og det er fare for utvikling av problematisk bruk, avhengighetssyndrom og andre alvorlige komplikasjoner (1, 2). Siden 2008 har man kunnet forskrive opioider på blå resept for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (3).

    Psykiske lidelser er mer vanlig hos personer med langvarige smerter (4). Studier viser at psykiske lidelser gir økt risiko for langvarig smerte, og at langvarig smerte gir økt risiko for psykiske lidelser. Studier har også vist en sammenheng mellom preeksisterende psykiske lidelser eller rusmiddellidelser og vedvarende opioidbruk (5, 6).

    I 2019 hadde rundt 60 000 personer i Norge vedvarende bruk av opioider, definert som at en person hentet ut opioidanalgetika på resept i minst tre av årets fire kvartaler og i mengder som tilsvarer et forbruk på > 25 mg orale morfinekvivalenter eller > 1 definert døgndose per dag minst halve året (7). De fleste fikk forskrevet opioider på hvit resept (63 %), mens 24 % fikk det på blå resept med indikasjon langvarig smerte. 12 % var pasienter i palliativ behandling. Gitt at det finnes en blåreseptordning for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, er det overraskende at de fleste med vedvarende bruk av opioider ikke får disse på blå resept. Vi behøver derfor mer kunnskap om hva som karakteriserer de ulike pasientgruppene for å kunne si noe mer om hvorfor vi ser dette. Nasjonal veileder for vanedannende legemidler anfører at ved behandling med opioider ut over fire uker skal legen gjøre en vurdering av nytte og risiko ved behandlingen, inkludert risiko for vanedanning og avhengighetssyndrom (8). Det er viktig at legen vurderer pasientens psykiske helse med hensyn til risiko for å utvikle problematisk bruk og avhengighetssyndrom (9, 10).

    Hensikten med denne studien var å undersøke forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser, hos pasienter med vedvarende opioidbruk som fikk forskrevet opioider for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter på hvit eller blå resept.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Datakilder og studieperiode

    Datakilder og studieperiode

    Data for 2019 fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister ble koblet på individnivå via personnummer (11). Data fra Reseptregisteret omfattet opioidanalgetika utlevert på hvit og blå resept, indikasjon (refusjonskode) for forskrivning på blå resept og legemiddelklassifikasjon etter ATC-systemet samt utlevert mengde opioid per ordinasjon gitt som antall definerte døgndoser (12). For å sammenligne ulike opioider og ta hensyn til administrasjonsform, er antall definerte døgndoser også omregnet til milligram orale morfinekvivalenter. Data fra Norsk pasientregister omfattet tidspunkter for konsultasjoner med offentlig spesialisthelsetjeneste og ICD-10-diagnosekoder fra disse. Data fra kommunalt pasient- og brukerregister omfattet tidspunkter for og ICPC-2-diagnosekoder fra konsultasjoner i primærhelsetjenesten.

    Studiepopulasjon

    Studiepopulasjon

    I studiepopulasjonen inngikk personer ≥ 18 år med vedvarende bruk av opioidanalgetika (ATC-gruppe N02A) og/eller minst én registrert psykisk lidelse, inkludert rusmiddellidelser, i spesialisthelsetjenesten (ICD-10-diagnosekode). ATC-gruppe N07BC (opioider ved opioidavhengighet) og R05DA (hostedempende) inngikk ikke i studien.

    Definisjon av vedvarende opioidbruk

    Definisjon av vedvarende opioidbruk

    For å oppfylle kriteriet om vedvarende opioidbruk måtte en person få utlevert > 180 definerte døgndoser eller > 4 500 mg orale morfinekvivalenter med utleveringer i minst tre kvartaler (13). Dette tilsvarer et forbruk på > 1 definert døgndose eller > 25 mg orale morfinekvivalenter per dag minst halve året. Med mål på både definerte døgndoser og orale morfinekvivalenter kan forbruk av «svake» og «sterke» opioider vurderes samlet (14).

    Pasienter med vedvarende opioidbruk ble klassifisert i fire gjensidig utelukkende grupper i henhold til type resept. Reseptkategoriene ble ordnet hierarkisk i følgende rekkefølge: palliativ behandling (blå resept, refusjonskode -90), langvarige smerter (blå resept, refusjonskode -71; heretter kalt blåreseptgruppen), andre diagnosekoder (blå resept, andre diagnosekoder; utgjør < 1 % av reseptene og omfatter hovedsakelig ICPC-koder for muskel- og skjelettlidelser) og pasienter med utelukkende utlevering på hvit resept (ikke refusjon), heretter kalt hvitreseptgruppen. Inndelingen innebærer at dersom en person for eksempel hadde minst én utlevering av et opioid på blå resept for palliativ behandling (refusjonskode -90) i 2019, ble vedkommende klassifisert i kategorien palliativ behandling uavhengig av om vedkommende også hadde utleveringer av opioider innenfor de andre kategoriene samme år. Pasienter med utlevering på blå resept uten refusjonskode -71 og pasienter med én eller flere opioidutleveringer med refusjonskode -90 ble ikke inkludert.

    Diagnostisk klassifisering

    Diagnostisk klassifisering

    Klassifisering av psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser, og søvnforstyrrelser i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten med henholdsvis ICPC-2- og ICD-10- diagnosekoder er oppsummert i tabell 1.

    Tabell 1

    Diagnosekoder for psykiske lidelser og plager, rusmiddellidelser og søvnforstyrrelser i primærhelsetjenesten (ICPC-2) og spesialisthelsetjenesten (ICD-10).

    Diagnosekoder

    Beskrivelse

    ICPC-2

    P-koder (unntatt P06)

    Alle psykiske lidelser og plager (uten søvnforstyrrelser)

    P76

    Depresjon

    P74

    Angst

    P15, P16

    Alkoholmisbruk

    P18, P19

    Legemiddel-/stoffmisbruk

    P06

    Søvnforstyrrelser

    ICD-10

    F-koder (unntatt F51)

    Alle psykiske lidelser (uten søvnforstyrrelser)

    F32–34, F39

    Depresjon

    F40–44

    Angst

    F10

    Rusmiddellidelse – alkohol

    F11

    Rusmiddellidelse – opioider

    F12–F19

    Rusmiddellidelse – andre stoffer

    F51, G47

    Søvnforstyrrelser

    Analyser

    Analyser

    Forekomster (i prosent med 95 % konfidensintervaller) ble beregnet som antall personer med minst én registrert diagnose for psykisk lidelse eller plage dividert med totalt antall personer for henholdsvis blåresept- og hvitreseptgruppen, stratifisert på kjønn og alder (18–44 år, 45–69 år, ≥ 70 år). 95 % konfidensintervall ble beregnet som/sites/default/files/image--article--2024--01--23-0414--ORI_23-0414-02-b.svgder p = andel brukere og N = antall personer i gruppen.  

    Kjønnsspesifikk, aldersstandardisert prevalensratio (SPR) med 95 % konfidensintervall /sites/default/files/image--article--2024--01--23-0414--ORI_23-0414-03-b.svg for forekomst av psykiske lidelser diagnostisert i spesialisthelsetjenesten ble beregnet som det observerte antallet personer med minst én registrert diagnose blant personer med vedvarende opioidbruk dividert med det forventede antallet personer. Det forventede antallet personer ble beregnet fra prevalensrater for 2019 for de undersøkte psykiske lidelsene i den generelle befolkningen, standardisert på kjønn og ti års aldersgrupper, der den generelle populasjonen var referansepopulasjon.

    Etiske overveielser

    Etiske overveielser

    Studien er en del av POINT-prosjektet og tilrådd av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK Sør-Øst 2019/656, REK Sør-Øst C 2020/1871 (endringsmelding – forlenget prosjektperiode)) (15).

    Resultater

    Resultater

    I 2019 fikk 14 403 pasienter (67 % kvinner) med vedvarende opioidbruk utlevert opioidanalgetika på blå resept, og 38 001 (64 % kvinner) fikk det utlevert utelukkende på hvit resept.

    Forekomst av psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser (ekskludert søvnforstyrrelser), registrert i primær- eller spesialisthelsetjenesten samme år var 41,8 % (95 % konfidensintervall (KI) 41,4 til 42,3) og 34,2 % (95 % KI 33,4 til 35,0) for dem som fikk opioider på henholdsvis hvit og blå resept (figur 1, tabell 2). Forekomst i hvitreseptgruppen var høyere for kvinner og menn i alle aldersgrupper, men for menn 18–44 år var konfidensintervallene overlappende: 54,1 % (95 % KI 52,0 til 56,1) i hvitreseptgruppen og 48,9 % (95 % KI 45,2 til 52,6) i blåreseptgruppen. Den yngste aldersgruppen hadde høyest forekomst uavhengig av type resept: 48,5–54,7 %.

    Tabell 2

    Forekomst (%) av de hyppigste psykiske lidelser og plager, inkludert rusmiddellidelser, og søvnforstyrrelser blant pasienter med vedvarende opioidbruk i 2019. En person kan være registrert i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og en person kan ha flere diagnoser.

    Blå resept

    Hvit resept

    Totalt

    Kvinner

    Menn

    Totalt

    Kvinner

    Menn

    Aldersgruppe (år)

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    Antall (n)

    14 403

    1 347

    4 734

    3 537

    716

    2 890

    1 179

    38 001

    3 646

    12 107

    8 493

    2 390

    8 074

    3 291

    Primær- eller spesialisthelsetjenesten

    Alle psykiske lidelser og plager (%)1

    34,2

    48,5

    35,9

    28,9

    48,9

    31,5

    24,3

    41,8

    54,7

    45,4

    36,5

    54,1

    38,1

    28,7

    Primærhelsetjenesten

    Psykiske lidelser og plager (%)1

    31,0

    42,9

    32,8

    26,3

    43,7

    29,0

    21,1

    39,1

    51,0

    43,1

    33,9

    51,1

    35,5

    25,5

    Søvnforstyrrelse (%)

    14,3

    16,6

    14,9

    15,1

    13,4

    12,4

    12,7

    16,2

    17,8

    17,8

    15,7

    16,9

    14,2

    14,1

    Depresjon (%)

    10,4

    14,4

    12,1

    8,3

    14,8

    9,0

    6,3

    11,9

    17,1

    14,4

    9,1

    15,3

    10,2

    5,6

    Angst (%)

    4,5

    6,2

    5,0

    4,1

    7,3

    3,5

    2,3

    7,3

    9,7

    9,4

    5,3

    9,2

    6,1

    3,7

    Spesialisthelsetjenesten

    Psykiske lidelser (%)1

    12,2

    24,4

    12,1

    7,8

    23,6

    10,7

    8,7

    13,8

    24,7

    13,4

    9,3

    25,0

    12,9

    8,9

    Angst (%)

    4,9

    13,1

    5,8

    1,8

    9,4

    3,7

    1,4

    5,2

    14,3

    5,8

    2,1

    10,7

    3,6

    0,9

    Søvnforstyrrelse (%)

    4,1

    2,4

    3,8

    2,3

    4,1

    7,0

    5,7

    2,7

    1,6

    2,4

    1,2

    3,6

    4,7

    3,4

    Depresjon (%)

    3,5

    8,2

    3,6

    1,5

    7,3

    3,1

    2,0

    3,1

    6,9

    3,5

    1,7

    5,6

    2,6

    1,0

    1unntatt søvnforstyrrelser

    Det var høyere forekomst av psykiske lidelser og plager i primærhelsetjenesten (31,0 % i blåreseptgruppen, 39,1 % i hvitreseptgruppen) sammenlignet med spesialisthelsetjenesten (12,2 % blåreseptgruppen, 13,8 % hvitreseptgruppen) (tabell 2). De vanligste psykiske lidelsene i både primær- og spesialisthelsetjenesten var depresjon og angst. Søvnforstyrrelser registrert i primærhelsetjenesten var 14,3 % i blåreseptgruppen og 16,2 % i hvitreseptgruppen.

    Rusmiddellidelser

    Rusmiddellidelser

    Det var høyere forekomst av rusmiddellidelser i hvitreseptgruppen enn i blåreseptgruppen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten (tabell 3). I primærhelsetjenesten hadde menn 18–44 år i hvitreseptgruppen høyest forekomst av legemiddel- eller stoffmisbruk (14,2 %), etterfulgt av menn i samme aldersgruppe i blåreseptgruppen (8,5 %). Rusmiddellidelser var hyppigst registrert hos den yngste aldersgruppen både blant kvinner og menn for begge typer resepter, med unntak av alkoholmisbruk eller alkoholbrukslidelse, der kvinner og menn i alderen 45–69 år hadde høyest forekomst.

    Tabell 3

    Forekomst (%) av rusmiddellidelser blant pasienter med vedvarende opioidbruk i 2019. En person kan være registrert i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og en person kan ha flere diagnoser.

    Blå resept

    Hvit resept

    Totalt

    Kvinner

    Menn

    Totalt

    Kvinner

    Menn

    Aldersgruppe (år)

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    18–44

    45–69

    70+

    Antall (n)

    14 403

    1 347

    4 734

    3 537

    716

    2 890

    1179

    38 001

    3 646

    12 107

    8 493

    2 390

    8 074

    3 291

    Primærhelsetjenesten

    Legemiddel-/stoffmisbruk (%)

    3,2

    5,8

    3,9

    0,7

    8,5

    3,4

    1,1

    5,6

    8,9

    6,1

    1,6

    14,2

    6,7

    1,7

    Alkoholmisbruk (%)

    0,9

    0,4

    0,6

    0,2

    1,1

    2,2

    1,2

    2,0

    0,9

    2,0

    0,5

    2,6

    3,9

    2,3

    Spesialisthelsetjenesten

    Rusmiddellidelse – opioider (%)

    1,5

    3,0

    1,6

    0,7

    3,9

    1,6

    0,8

    2,1

    3,9

    1,9

    0,4

    6,2

    3,0

    0,4

    Rusmiddellidelse – andre stoffer (%)

    1,2

    2,6

    1,4

    0,5

    3,4

    1,1

    0,6

    2,3

    3,5

    2,5

    0,6

    8,1

    2,6

    0,4

    Rusmiddellidelse – alkohol (%)

    ≤ 0,71

    ≤ 0,31

    0,6

    0,2

    1,0

    1,5

    0,7

    1,7

    1,2

    1,8

    0,4

    2,6

    3,0

    1,3

    1For å unngå rapportering av eksakte antall mellom 1 og 4 oppgis prosentandelen som ≤ X % der X = 4/n*100. For at man ikke skal kunne beregne det eksakte antallet mellom 1 og 4 basert på informasjonen i tabellen, må ytterligere en kolonne maskeres.

    Forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen

    Forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen

    Forekomsten av psykiske lidelser, inklusive rusmiddellidelser, i spesialisthelsetjenesten var 2–3 ganger høyere blant personer med vedvarende opioidbruk sammenlignet med den generelle befolkningen (tabell 4). Både for kvinner og menn var forskjellen størst for hvitreseptgruppen (standardisert prevalensratio for kvinner: 2,5 (95 % KI 2,4 til 2,5); menn: 2,9 (95 % KI 2,8 til 3,0)). Det var spesielt høyere forekomst av angst- og opioidbrukslidelse eller bruk av andre stoffer, uavhengig av type resept. Blant rusmiddellidelsene skilte alkoholbrukslidelse seg ut ved at det var 2–3 ganger høyere forekomst blant dem som fikk opioider på hvit resept sammenlignet med blå resept både for kvinner og menn.

    Tabell 4

    Aldersstandardisert prevalensratio med 95 % konfidensintervall for forekomst av psykiske lidelser, inkludert rusmiddellidelser, diagnostisert i spesialisthelsetjenesten blant pasienter med vedvarende opioidbruk sammenlignet med den generelle befolkningen i 2019. SPR = standardisert prevalensratio, KI = konfidensintervall.

    Blå resept
    (N = 14 403)

    Hvit resept
    (N = 38 001)

    Kvinner
    (n = 9 618)

    Menn
    (n = 4 785)

    Kvinner
    (n = 24 246)

    Menn
    (n = 13 755)

    Beskrivelse

    Observert antall

    Forventet antall

    SPR

    95 % KI

    Observert antall

    Forventet antall

    SPR

    95 % KI

    Observert antall

    Forventet antall

    SPR

    95 % KI

    Observert antall

    Forventet antall

    SPR

    95 % KI

    Alle psykiske lidelser1

    1 099

    535

    2,1

    1,9–2,3

    579

    228

    2,5

    2,3–2,8

    3 317

    1 346

    2,5

    2,4–2,5

    1 930

    663

    2,9

    2,8–3,0

    Depresjon

    326

    120

    2,7

    2,4–3,0

    165

    41

    4,0

    3,4–4,7

    818

    305

    2,7

    2,5–2,9

    373

    120

    3,1

    2,8–3,4

    Angst

    500

    92

    5,5

    5,0–5,9

    191

    26

    7,2

    6,2–8,3

    1 399

    235

    6,0

    5,6–6,3

    574

    79

    7,3

    6,7–7,9

    Rusmiddellidelse – alkohol

    35

    27

    1,3

    0,9–1,7

    57

    32

    1,8

    1,3–2,2

    291

    69

    4,2

    3,7–4,7

    347

    93

    3,7

    3,4–4,1

    Rusmiddellidelse – opioider

    137

    14

    9,9

    8,3–11,6

    83

    15

    5,4

    4,3–6,6

    407

    35

    11,7

    10,6–12,8

    406

    45

    9,1

    8,2–10,0

    Rusmiddellidelse – andre stoffer

    115

    20

    5,8

    4,7–6,8

    63

    19

    3,4

    2,5–4,2

    478

    51

    9,4

    8,6–10,2

    414

    57

    7,2

    6,5–7,9

    1unntatt søvnforstyrrelser

    Diskusjon

    Diskusjon

    Registrerte psykiske lidelser og plager blant pasienter med vedvarende opioidbruk i 2019 forekom hos 42 % og 34 % som fikk forskrevet opioider for langvarige ikke-kreftrelaterte smerter på henholdsvis hvit og blå resept. Den høyere forekomsten i hvitreseptgruppen gjaldt både for kvinner og menn. Forekomst av rusmiddellidelser var hyppigst hos de yngste og særlig blant unge menn. Sammenlignet med den generelle befolkningen var forekomsten av psykiske lidelser diagnostisert i spesialisthelsetjenesten 2–3 ganger høyere.

    Vår studie viser betraktelig høyere forekomst av diagnostiserte psykiske lidelser blant pasienter med vedvarende opioidbruk sammenlignet med den generelle befolkningen. Dette er i tråd med funn fra internasjonale studier, som viser at både pasienter med langvarig smerte og pasienter med vedvarende opioidbruk har høy forekomst av psykiske lidelser/plager (4–6). I vår studie var depresjon, angst og rusmiddellidelser de vanligste psykiske lidelsene hos pasienter med vedvarende opioidbruk. Dette er også vist i internasjonale studier (16–18). En studie fra Sverige viste at vedvarende opioidbruk var assosiert med preeksisterende psykiske lidelser, rusmiddellidelser og samtidig bruk av benzodiazepiner og opioider (6). I vår studie har vi ikke undersøkt om vedvarende opioidbruk oppstod før eller etter de psykiske lidelsene.

    I studien fant vi forskjeller i forekomst av psykiske lidelser/plager mellom aldersgrupper for pasienter med vedvarende opioidbruk. I den yngste gruppen (18–44 år) hadde rundt halvparten av begge kjønn minst én psykisk lidelse eller plage (ikke medregnet søvnforstyrrelser), mens blant de eldste var det rundt en tredjedel. Befolkningsstudier har vist at forekomsten av psykiske plager og lidelser er høyere blant unge voksne enn blant eldre (19–21).

    Rusmiddellidelser var i vår studie hyppigst diagnostisert hos unge menn, med unntak av rusmiddellidelser relatert til alkohol, som var hyppigst i gruppen 45–69 år. I den generelle befolkningen forekommer rusmiddellidelser oftere blant menn enn kvinner (22). Likevel må man merke seg at sammenlignet med den generelle befolkningen er det kvinner med vedvarende opioidbruk som skiller seg mest ut ved å ha en flere ganger høyere forekomst av opioidbrukslidelse eller bruk av andre stoffer enn kvinner i den generelle befolkningen.

    Siden innføringen av blåreseptordning for behandling av langvarige smerter med opioider er antallet personer i ordningen stadig økende (23). Likevel har det tidligere blitt vist at hele 63 % av pasienter med vedvarende opioidbruk får opioider utelukkende på hvit resept (7). Vår studie viser høyere forekomst av psykiske lidelser og plager blant pasienter som får opioider på hvit resept, enn blant pasienter som får opioider mot langvarige smerter på blå resept. Det kan være flere årsaker til denne forskjellen. Ett av vilkårene for refusjon for opioider på blå resept er at faren for avhengighet skal være vurdert og funnet underordnet behovet for behandling (3). Lovgivers intensjon har vært å unngå vedvarende opioidforskrivning til personer med etablert avhengighetsproblem, men det store antallet som får vedvarende opioidforskrivning på hvit resept, kan indikere at dette er en sårbar gruppe som ikke får tilgang til blåreseptordningen. Det kan også være pasienter som har kjent avhengighetssyndrom og som får opioider på hvit resept som substitusjonsbehandling utenfor legemiddelassistert rehabilitering.

    Denne studien har vist at pasienter med vedvarende opioidbruk som har fått opioider forskrevet av lege, har høy forekomst av psykiske lidelser og plager. Dette er et viktig funn for norske forskrivere. Antall overdosedødsfall på grunn av reseptbelagte opioider er økende i Norge (24). Personer som dør på grunn av reseptbelagte opioider, har i stor grad blitt diagnostisert med psykiske lidelser i løpet av det siste året de levde. Omtrent halvparten hadde fått det på resept, og de brukte store doser (25).

    Styrker og svakheter

    Styrker og svakheter

    Vi har antatt at dersom en pasient har hentet ut et legemiddel fra apotek, er dette legemiddelet blitt brukt av pasienten. Det trenger ikke å være tilfellet. Men siden vi har studert vedvarende opioidbruk, er dette trolig et mindre problem i studien, da disse pasientene henter ut flere resepter og det dermed er mer sannsynlig at de også har brukt legemidlene. Vi kan likevel ikke utelukke illegalt videresalg, men vi antar at dette ikke gjelder størsteparten av pasienter med langvarige smerter.

    Legemidler som pasienter får på sykehus eller sykehjem, blir ikke registrert i Reseptregisteret. Dette kan medføre underestimering av antallet som har vedvarende opioidbruk, særlig blant de eldste.

    Forekomst av psykiske lidelser og plager ble studert samme år som klassifisering av vedvarende opioidbruk. De kan ha ført til en underestimering av forekomsten, da noen kan ha vært i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten tidligere år. Videre kan ulik kodepraksis for diagnostisering av psykiske lidelser og plager og rusmiddellidelser i primær- og spesialisthelsetjenesten samt i de ulike delene i spesialisthelsetjenesten (somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling) ha hatt innvirkning på den estimerte forekomsten. Forekomst basert på nasjonale registerdata representerer den delen av befolkningen som har vært i kontakt med helsetjenesten og kan derfor ikke tolkes som reell forekomst i hele befolkningen.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Forekomsten av psykiske lidelser og plager blant pasienter med vedvarende opioidbruk er samlet sett høy i Norge og høyere blant dem som får opioider utelukkende på hvit resept sammenlignet med dem som får det på blå resept. Det er fra tidligere kjent at pasienter med psykiske lidelser har økt risiko for å utvikle problematisk opioidbruk og avhengighetssyndrom. Det er viktig at leger er klar over den høye andelen av psykiske lidelser og plager blant pasienter med langvarige smerter og tar dette med i sin risikovurdering ved behov for repeterte opioidforskrivninger.

    Ingvild Odsbu, Vidar Hjellvik, Marte Handal og Svetlana Skurtveit har fått delvis finansiering av Norges forskningsråd til dette prosjektet (prosjektnummer 320360).

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media