Pasienttilpasset basistilskudd kan true fastlegeordningen

1. mai 2023 ble pasienttilpasset basistilskudd innført for fastlegene uten å ha blitt vurdert i trepartssamarbeidet mellom Legeforeningen, KS og staten. Både Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen har vært sterkt kritiske til innføringen. 720 millioner friske midler ble tilført ordningen.

Alle har lovfestet rett til en fastlege, men en hektisk jobbhverdag med økende ansvar, plikter og oppgaver som strekker seg langt ut over en normal arbeidsmengde har skapt en fastlegekrise. I mars 2023 var 217 000 innbyggere uten fastlege (1). Helse- og omsorgsminister Kjerkol lovet «en historisk satsing på fastlegeordningen» (2).

Fastleger får et basistilskudd for hver pasient de har på listen. Basistilskuddet skal bidra til å dekke driftsutgifter på legekontoret, som husleie, strøm, forbruksmateriell, IT-utstyr og lisenser, laboratorieutstyr og lønn til sykepleiere, sekretærer og renholdere. Ministeren har «lovet å styrke basistilskuddet til fastlegene for å sikre rekruttering og stabil legedekning i hele landet» (3), og fra 1. mai 2023 økes tilskuddet med 720 millioner kroner. Denne summen skal ikke være jevnt fordelt mellom fastlegene, men justeres etter tre pasientfaktorer (kjønn, alder og tidligere bruk av fastlegetjenester), og to faktorer basert på bostedskommune (sentralitet og sosioøkonomi). Helsedirektoratet skriver på sine sider at dette nye pasienttilpassede basistilskuddet reflekterer «et bilde av det behovet pasientene har for fastlegetjenester» og vil gjøre at fastleger kan «ha færre personer på listen sin» (4). En slik listereduksjon skal gjøre det lettere for leger «å følge opp pasientene sine på en god måte uten altfor lange arbeidsdager» (3).

Vi ønsker en styrking av ordningen velkommen, men kan vanskelig forstå hvorfor midlene som tilføres, skal fordeles på en måte som ikke er ønsket av fastlegene

Vi ønsker en styrking av ordningen velkommen, men kan vanskelig forstå hvorfor midlene som tilføres, skal fordeles på en måte som ikke er ønsket av fastlegene (5). Vi mener det er problematisk at størrelsen på tilskuddet baseres på nasjonale data som ikke er overførbare til så små grupper som en fastlegeliste utgjør. Sosioøkonomi baseres på kommune og bydel, og ikke den enkelte pasient. Hvorvidt det nye basistilskuddet reflekterer fastlegens arbeidsbyrde, er uvisst, men noe liknende er forsøkt i Danmark – uten suksess (6). Tidligere ble midlene fordelt etter en knekkpunktmodell, der man fikk mer for de første tusen pasientene på listen. Dette har man gått bort fra, helt uten å rådføre seg med fastlegenes tillitsvalgte.