Har svangerskapsavbrudd betydning for nedgangen i antall fødsler?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Fødselsratene i Norge er fallende, og stadig færre får flere enn to barn. Svangerskapsavbrudd kan påvirke fødselstallene. Vi ønsket å studere fordelingen av graviditeter i Norge etter paritet, og om andelen av graviditetene som endte i svangerskapsavbrudd har endret seg.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    For perioden 2008–20 innhentet vi tall på graviditeter i Norge basert på antall fødsler i Medisinsk fødselsregister og antall svangerskapsavbrudd i Abortregisteret. Vi regnet ut andelen svangerskapsavbrudd fordelt etter paritet og år.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Summen av fødsler og aborter per år falt med 16,4 % i studieperioden. Den absolutte nedgangen var mest uttalt blant kvinner uten tidligere fødsler, fra 34 647 i 2008 til 28 606 i 2020 (17,4 % nedgang). Blant disse falt andelen graviditeter som endte med svangerskapsavbrudd, fra 25,2 % til 20,5 %.

    Andelen med svangerskapsavbrudd blant kvinner med to, tre, fire eller flere tidligere fødsler var henholdsvis 26,1 %, 34,6 % og 28,2 % i 2008, og 26,1 %, 34,0 % og 29,1 % i 2020.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Både antall fødsler og antall svangerskapsavbrudd i Norge falt i perioden 2008–20, i alle paritetsgrupper. Reduksjonen var mest uttalt hos kvinner uten tidligere fødsler. Antall svangerskapsavbrudd falt mer enn antall fødsler. Svangerskapsavbrudd kan derfor ikke forklare at fødselsratene i Norge faller.

    Abstract

    BACKGROUND

    Birth rates in Norway are declining, and fewer women are having more than two children. Pregnancy termination may impact birth rates. We aimed to study the distribution of pregnancies in Norway according to parity, and whether the proportions of pregnancies ending in termination has changed.

    MATERIAL AND METHOD

    We retrieved figures for pregnancies in Norway during the period 2008–20, based on number of births in the Medical Birth Registry and number of pregnancy terminations in the Registry of Pregnancy Termination. We calculated the proportion of pregnancies resulting in termination according to parity and year.

    RESULTS

    The sum of births and pregnancy terminations fell by 16.4 % during the study period. The absolute decline was most pronounced among nulliparous women, from 34 647 in 2008 to 28 606 in 2020 (17.4 % decline). Of these, the proportion of pregnancies that resulted in a pregnancy termination fell from 25.2 % to 20.5 %. The proportion of pregnancy terminations among women with two, three, four or more previous births was 26.1 %, 34.6 % and 28.2 % in 2008, and 26.1 %, 34.0 % and 29.1 % in 2020, respectively.

    INTERPRETATION

    Both the number of births and the number of pregnancy terminations in Norway fell during the period 2008–20, in all parity groups. The decline was most pronounced in nulliparous women. The number of pregnancy terminations fell more than the number of births. Pregnancy terminations can therefore not explain the decline in birth rates in Norway.

    Main findings

    HOVEDFUNN

    Både antall fødsler og antall svangerskapsavbrudd falt i perioden 2008–20, mest blant kvinner som ikke hadde barn fra før.

    Relativt få kvinner blir gravide mer enn to–tre ganger. Blant kvinner med to eller flere barn, tar relativt mange abort hvis de blir gravide på nytt.

    Svangerskapsavbrudd kan ikke forklare nedgangen i fødselsrater i Norge.

    Dersom det er politisk ønskelig å øke antall fødsler i Norge, kan det ligge et større potensial i å tilrettelegge for ønskede graviditeter fremfor å hindre svangerskapsavbrudd.

    Artikkel
    Innledning

    Kvinner i Norge får nå færre barn enn før. I 2022 var fødselsraten 42,1 fødsler per 1000 kvinner, mot 52,4 i 2003 (1). Stadig færre kvinner i Norge får mer enn to barn (2, 3). Det er omdiskutert hvorvidt lavere fruktbarhet i Norge er et problem eller ikke, men hvis det er ønskelig å snu den fallende trenden, må vi vite mer om årsakene (4).

    Svangerskapsavbrudd kan påvirke hvor mange barn kvinner får (4, 5). Det er uvisst om gravide som allerede har barn, velger svangerskapsavbrudd oftere nå enn før. En annen forklaring på at færre kvinner får mange barn, kan være at kvinner sjeldnere blir gravide.

    Alle fødsler i Norge meldes til Medisinsk fødselsregister (6), og alle svangerskapsavbrudd, både selvbestemte og nemndbehandlede, meldes anonymt til Abortregisteret (7). En fødsel er definert som et levendefødt eller dødfødt barn med vekt ≥ 500 gram og/eller svangerskapslengde ≥ 22 uker (8).

    Det var en nedgang i både fødsler og svangerskapsavbrudd i perioden 2009–19, særlig blant kvinner under 25 år (9). Vi er imidlertid ikke kjent med tidligere studier om endringer i graviditeter og svangerskapsavbrudd fordelt etter paritet.

    Vi ønsket derfor å undersøke endringer i antall fødsler og svangerskapsavbrudd i Norge fordelt etter paritet. Vi ville også undersøke hvor stor andel av graviditetene som endte i svangerskapsavbrudd, og om denne andelen har endret seg.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi innhentet anonymiserte, ikke-koblede data om alle graviditeter i perioden 2008–20 fra Abortregisteret og Medisinsk fødselsregister. Vi beregnet antall svangerskapsavbrudd og fødsler for hvert år i perioden 2008–20 blant kvinner med ingen (para 0), én (para 1), to (para 2), tre (para 3) og fire eller flere (para 4+) tidligere fødsler, samt andelen (%) av graviditeter som ledet til svangerskapsavbrudd.

    Dataanalysene ble utført i SPSS (versjon 25). Bruk av anonyme, ikke-koblede registerdata krevde ingen særskilt godkjenning.

    Resultater

    Resultater

    Totalt var det 963 423 graviditeter i perioden 2008–20, hvorav 759 466 (79,8 %) fødsler og 203 957 (21,2 %) svangerskapsavbrudd (figur 1). Alle fødslene ble inkludert. 6 895 (3,4 %) av svangerskapsavbruddene manglet informasjon om paritet og ble ekskludert.

    Totalt antall graviditeter falt i alle paritetsgruppene (data ikke vist). Det var flest graviditeter blant kvinner som ikke hadde født (para 0). Disse hadde også størst absolutt nedgang, fra 34 647 graviditeter i 2008 til 28 606 i 2020 (17,4 %). Den prosentvise nedgangen var størst blant kvinner med flere tidligere fødsler, med 21,0 % nedgang blant para 2, 29,5 % blant para 3 og 23,6 % blant para 4+. Nedgangen var minst blant para 1 (9,6 %).

    Antall fødsler falt med 12,4 %, fra 60 231 til 52 897. Den absolutte nedgangen i antall fødsler var størst blant para 0, fra 25 918 til 22 736 (12,3 %). Den prosentvise nedgangen i antall fødsler var størst blant para 3, fra 2 699 til 1 922 (28,8 %).

    Antall svangerskapsavbrudd falt med 30,3 %, fra 17 279 i 2008 til 12 049 i 2020. Andelen graviditeter som endte i svangerskapsavbrudd, falt også i perioden, fra 22,3 % til 18,6 %. Blant para 0 falt andelen fra 25,2 % til 20,5 %, og blant para 1 fra 13,5 % til 9,8 %, Blant para ≥ 2 var andelen graviditeter som endte i svangerskapsavbrudd stabilt høyere og høyest blant para 3 (figur 2).

    Diskusjon

    Diskusjon

    I perioden 2008–20 var det i Norge nedgang i antall fødsler og svangerskapsavbrudd. Nedgangen var mest uttalt blant kvinner som ikke hadde født barn tidligere, og færre kvinner ble gravide mer enn to ganger.

    Alle fødsler og svangerskapsavbrudd i Norge er meldepliktige. Vi tror derfor ikke at det var frafall i datamaterialet vårt. En og samme kvinne kan ha hatt flere svangerskapsavbrudd (10) og/eller fødsler innenfor samme kalenderår, og det var derfor færre kvinner i studien enn antall graviditeter.

    Det var begrensninger ved studien knyttet til Abortregisteret, herunder egenrapportering av paritet og at anonymisering av data gjorde at kobling til individdata i fødselsregisteret ikke var mulig.

    Spontanaborter er ikke meldepliktige og ble ikke inkludert i vår studie. Spontanabort er vanlig, og risikoen øker med alder (11, 12). Det er derfor trolig at antall graviditeter var underestimert, særlig blant kvinner med flere barn og/eller høy reproduktiv alder.

    Våre resultater tyder på at svangerskapsavbrudd ikke kan forklare nedgangen i antall fødsler, heller ikke innenfor paritetsgrupper. Fruktbarheten i Norge har falt siden 1970, selv om abortratene var relativt stabile inntil 2008 (9). Nedgangen i antall fødsler må dermed skyldes økt eller endret bruk av prevensjon, færre samleier eller redusert evne til å få barn (fekunditet) (13).

    Trolig har økt bruk av sikker prevensjon bidratt til færre graviditeter. Tall fra Reseptregisteret viser at salg av langtidsvirkende prevensjonsmidler har økt i studieperioden (14). Prevensjonssvikt medvirker til svangerskapsavbrudd så vel som barnefødsler (15).

    Økonomiske teorier hevder at kvinner velger bort barnefødsel hvis det å få barn innebærer økonomiske tap (16–18). Det kan medføre at barnefødsel utsettes til kvinnen for eksempel er etablert i arbeidslivet, og et barneantall som er forenlig med samtidig lønnsarbeid.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media