Takk til Reiter, Stenberg-Nilsen og Økland for en flott oversikt over legemidler med antikolinerg virkning (1). Det finnes noen flere registrerte preparater i Norge med antikolinerg virkning enn de som er nevnt i tabell 1. Noen brukes i liten grad og andre har først og fremst lokale antikolinerge virkninger (og bivirkninger).
Inhalasjonsmedisinene tiotropium, ipratropium, aklinidium, umeklinidium og glykopyrron vil kunne gi lokale antikolinerge virkninger i munn, luftveier og gastrointestinalkanalen. De har lav systemisk absorpsjon, slik at urinretensjon og akkomodasjonsforstyrrelser er sjelden, men likevel anbefales forsiktighet ved trangvinkelglaukom eller urinretensjon (2).
Øyedråpene tropikamid, syklopentolat og atropin har først og fremst lokale virkninger i øyet, men kan gi munntørrhet (3). Selv om systemiske bivirkninger kanskje er et mer teoretisk enn et opplevd problem, bør man være oppmerksom på muligheten for bivirkninger hos sårbare pasienter (4).
Antiparkinsonmidlene benztropin og orfenadrin brukes sjelden. De har samme bivirkninger som biperiden som allerede er listet opp i tabell 1.
Atropin, butylskopolamin, glykopyrron og hyoscyamin brukes alle systemisk og gir systemiske virkninger og bivirkninger. Butylskopolamin og glykopyrron passerer i liten grad blod-hjerne-barriæren, men forsiktighet hos eldre er likevel anbefalt (5).
PS! En kunne også diskutere om legemidler med antinikotinerg virkning også burde omtales som antikolinerge, men de har en annen virkning og et veldig avgrenset bruksområde. Et gammelt antinikotinergt legemiddel ble dog forsøkt som blodtrykksmedisin samt brukt for å framprovosere bronkokonstriksjon i et forskningsprosjekt. Det gikk ikke så bra siden forskerne ikke hadde lest godt nok om bivirkningene på forhånd (6). Vi får håpe denne artikkelen blir lest av mange i alle fall.