Artikkel
Rasmussen, Nicolas
Gene jockeys
Life science and the rise of biotech enterprise. 249 s, tab, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2014. Pris USD 35
ISBN 978-1-4214-1340-2
Rasmussen er historiker, og har tatt for seg oppstarten til bioteknologi som vitenskap og hvordan industrien har spilt en viktig rolle i utviklingen av fagfeltet.
Boken er på 249 sider, hvorav de siste 52 består av kilder og fotnoter. Den er innbundet, og stoffet er inndelt i seks kapitler, i tillegg til konklusjon. Forfatteren tar for seg historien der ny teknologi åpner nye muligheter. Fra slutten av 1970-årene til tidlig i 1990-årene ble mye ressurser lagt ned i «biotek»-utvikling i USA, og dette førte til fem av de ti første rekombinante DNA-medikamenter godkjent i USA: humant insulin, humant veksthormon, alfainterferon, erytropoietin og vevsplasminogenaktivator.
Rasmussen beskriver hvordan denne utviklingen skjedde i USA, og jeg tror ikke historien er overførbar til andre deler av verden. I USA la myndighetene inn mye ressurser til denne fagutviklingen, og industrien hev seg på. Det ble et samvirke mellom industrielle, kommersielle aktører og akademiske miljøer, der forskere kunne tjene seg rike og samtidig få antatt publikasjoner i de beste tidsskriftene. Forskere kunne hoppe fra akademiske institusjoner til industri, og tilbake. 1980-årene var gullalderen for forskere som jobbet med å få de første «biotek»-medikamentene ut på markedet. Forskere jobbet i firmaer som Genentech og tilsvarende for å kunne gjøre samme type forskning som på universitetene, men under bedre betingelser.
Dette er en god og detaljert beskrivelse av det kappløpet som pågikk. De involverte ville ha patentet, de ville ha artiklene, og noen av dem ville tjene store penger på å komme først. Med utviklingen av kloning og DNA-teknologi var det om å gjøre å være først. Boken fanger den spesielle atmosfæren som eksisterte akkurat der og da. For dem som er spesielt interessert i denne utviklingen, vil nok boken være av interesse, men slik jeg ser det, makter den ikke å fenge bredt. Den bærer preg av å være som en historiebok, som krever dedikert lesing.