Mødre
Tusenårsmål nr. 5 har endelig fått økt oppmerksomhet. I tillegg til det opprinnelige målet, som var å redusere mødredødeligheten med tre firedeler innen 2015, ble det også etter mye tautrekking tilføyd et delmål 5b – universell tilgang til reproduktiv helse. Mødredødeligheten er den indikator som best markerer den utålelige forskjellen mellom den rike og den fattige verden og som også sier noe om tilgangen på gode nok helsetjenester (9, 10).
Ifølge nye tall var det 359 000 mødredødsfall i 2008, en nedgang på 34 % fra 1990 (9, 10). 99 % av disse dødsfallene finner fortsatt sted i den fattige del av verden. Afrika sør for Sahara og Sør-Asia står for 87 %. Risikoen for at en 15 år gammel kvinne skal dø som et resultat av svangerskap i løpet av reproduktiv alder er nesten 10 % i Afghanistan og over 3 % i Afrika sør for Sahara. At mødredødeligheten i Afrika har gått så lite ned, skyldes bl.a. at fertiliteten fremdeles er høy og at altfor få føder med utdannet og kvalifisert fødselshjelper til stede. Men nye tall peker på at også i Afrika sør for Sahara hadde mødredødeligheten vært betydelig lavere hvis det ikke vært for de aggressive hivepidemiene (9, 10).
De vanligste årsakene til mødredød er illegale aborter, fødsler som stopper opp, blødninger, eklampsi (svangerskapsforgiftning) og sepsis. Abort er og blir kontroversielt. Men andelen som dør er på vei ned, fordi flere har tilgang til medikamentell abort. Kanskje spesielt provoserende er den høye andelen svangerskap hos svært unge jenter i de fleste fattige land. I India er over 40 % gift før de er 18 år – og 25 % før de er 16 (11). Hos kvinner under fortsatt vekst og utvikling er risikoen for komplikasjoner fem ganger så høy som hos kvinner i 20-årene. En annen utfordring, men også en stor mulighet, er den tette koblingen mellom mødresykelighet og perinatal dødelighet. God fødselshjelp er fremdeles mangelvare, men vil ikke bare redusere mødredødeligheten, også antallet dødfødte og sykelighet og dødelighet blant de nyfødte vil gå ned (9, 10, 12).
En viktig helseindikator som ikke har fått plass på tusenårslisten er dødfødsler. Hvert år er det over 2,7 millioner dødfødte. Igjen er det de fattigste, med dårligst helsetilbud, som rammes hardest. Kvinner som lider av sykdom under svangerskapet, har større risiko for å oppleve dødfødsel, og dårlig svangerskapsomsorg og fødselshjelp øker forekomsten (12) – (14).