Medikamentell behandling
Det er ingen registrerte antivirale medikamenter med dokumentert effekt mot ebolavirus hos mennesker. En publikasjon fra 1999 viste effekt av en rekke nukleosidanaloger (S-adenosylhomocystein hydrolase-inhibitorer) på ebolavirus i cellekulturer. En av dem, Ca-c3Ado, ble testet i mus. Med den ebolavirusdosen som ble gitt, døde alle de ubehandlede musene etter 5 – 7 dager. Av dem som fikk over 0,7 mg/kg Ca-C3Ado fra dag 0 – 1, overlevde alle. Ved behandlingsstart dag 2 – 3 overlevde henholdsvis 90 % og 40 % (10). At disse funnene ikke er blitt fulgt opp, illustrerer at ebolavirus inntil nå har vært et lite prioritert felt.
Nukleosidanalogen BCX4430, som virker på både ebolavirus og Marburg-virus, ble gitt til aper én time, 24 timer og 48 timer etter at de ble påført Marburg-virusinfeksjon. 17 av 18 aper i behandlingsgruppen overlevde, mens alle seks i kontrollgruppen døde. Det vurderes nå å starte fase 1-utprøvning av BCX4430 (11, 12). Enda ett middel, TKM-Ebola, basert på siRNA, er under fase 1-utprøvning (13). Et annet behandlingsprinsipp kan være glukosidaseinhibitorer, som hemmer virusets morfogenese (14).
Spesifikke monoklonale antistoffer har i to studier hatt effekt på aper som har startet med medisinen henholdsvis én time og 24 timer etter at de ble smittet med ebolavirus (15, 16). Dette preparatet er blitt gitt til ebolasyke mennesker under navnet ZMapp, som en såkalt medlidenhetsbehandling. Så vidt jeg har kunnet se i medier er det foreløpig bare sju mennesker med ebolavirusinfeksjon som har fått ZMapp. Fem har overlevd, hvorav i hvert fall to allerede var i bedring da de fikk det. Så langt er det ikke mulig å si om det har noen effekt. Det er nå tomt for preparatet, og det vil ta lang tid å lage mer. Et middel som det er så komplisert å produsere vil nødvendigvis bli svært dyrt, og det er vanskelig å tro at det noensinne vil kunne ha en plass ved store utbrudd i ressursfattige land.
I et ekspertpanelmøte 5. september 2014 gikk WHO inn for å forsøke å gi smittede pasienter transfusjon av blod fra mennesker som har overlevd ebolavirusinfeksjon (17). Den eneste vitenskapelige publikasjonen om dette er en rapport fra Den demokratiske republikken Kongo, der sju av åtte ebolapasienter som fikk rekonvalesentblod overlevde (18). Behandling med blodtransfusjoner vil i en katastrofesituasjon der man knapt nok har kapasitet til å ta hånd om de døde, by på betydelige logistiske problemer. På sikt kan det kanskje utvikles et anti-ebolavirus-immunglobulin.