Diskusjon
Vi har ikke funnet andre studier som har svar på bruken av spirometri fra så å si alle legekontor i en landsdel. I studier på utvalg av legekontor i Sverige og Danmark fant man at 85–95 % av legene i allmennpraksis hadde spirometer (7, 8). Således synes de skandinaviske landene å ha en del fellestrekk når det gjelder bruk av spirometri i allmennpraksis.
Det har vært reist spørsmål om hvorvidt det finnes nok kompetanse på allmennlegekontorene til å utføre spirometri. Undersøkelse med spirometer har flere komponenter som kan være mulige feilkilder: utstyr, kompetanse hos personell som utfører undersøkelsen, teknikk hos pasient og kunnskap hos den som tolker resultatet (9).
Opplæring og jevnlig trening er nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende kvalitet på undersøkelsen (10, 11). Studier viser at kvaliteten på spirometri utført i primærhelsetjenesten varierer. Ved én undersøkelse fant man dårlig samsvar mellom resultat av spirometri foretatt på henholdsvis allmennlegekontor og lungeavdeling på sykehus (12). Andre derimot, har funnet at spirometri i allmennpraksis gir valide resultater, vel å merke etter gjennomført standardisert opplærings- og treningsprogram for dem som utfører undersøkelsen (13).
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å vurdere behov for opplæring av personell og utarbeiding av nasjonale retningslinjer i bruk av spirometri (4). I Finland gjorde man i 1990-årene en «kvalitetsmåling» av spirometri på landsbasis og fant at kvaliteten ikke var tilfredsstillende. Man utarbeidet derfor nasjonale retningslinjer for gjennomføring av spirometri. Evalueringen tre år senere viste at kvaliteten var blitt bedre (14).
Vi har ikke hentet inn informasjon som kan si noe om kvaliteten på spirometri i allmennpraksis eller innholdet i opplæringen av personell som utfører spirometri. At en del legekontor utfører spirometri med pasienten i stående stilling, kan dog tyde på at de ikke kjenner til standardiserte prosedyrer, der det anbefales at pasienten undersøkes i sittende stilling (15).
Vår undersøkelse viser at spirometri er utbredt i allmennpraksis. Dette er i tråd med nasjonale tiltaksplaner. Tallene innhentet fra NAV angående takstbruk viser økt bruk av spirometri. Dette ble også nylig påvist i en studie fra Trøndelag (16). Det er grunn til å tro at bruken fortsatt vil øke, både på grunn av endring i refusjonsreglene for medikamenter, og på grunn av økonomiske incitamenter i form av økte takster for bruk av spirometri. Det er ulik praksis på legekontorene med hensyn til hvem som utfører spirometri og hvordan opplæringen er organisert. Vi vet ikke hvordan dette påvirker kvaliteten på undersøkelsene, videre studier vil derfor være nyttig. Nasjonale retningslinjer vektlegger kompetanseheving hos allmennlegene (4). Ettersom det oftest er hjelpepersonell som utfører spirometri, er det viktig å sikre kompetanseheving også for dem.